Sykkelkross – fart, teknikk og gjørme
Sykkelkross, eller cyclocross, har røtter helt tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Historien forteller at landeveissyklister begynte å bruke sykling på tvers av jorder, stier og ulendt terreng som vintertrening. Her måtte rytterne forsere bakker, gjerder og andre hindringer – og når det ikke lenger var mulig å sykle, tok de ganske enkelt sykkelen på skulderen og løp videre. Etter hvert utviklet dette seg til en egen konkurranseform, og i 1950 ble det første verdensmesterskapet i sykkelkross arrangert.
I dag er sykkelkross en av sykkelsportens mest intense og publikumsvennlige grener. Ritttene kjøres på korte rundløyper med en blanding av gress, grus, asfalt, sand og gjerne rikelig med gjørme. Bratte bakker, krappe svinger og hindringer gjør at rytterne stadig må veksle mellom rå kraft og tekniske ferdigheter – og enkelte steder må sykkelen på skulderen.
Et sykkelkrossritt varer vanligvis rundt én time, og høyt tempo fra start til mål gjør dette til en kompakt og actionfylt sykkelgren. Sesongen går hovedsakelig gjennom høsten og vinteren, og særlig i Belgia og Nederland har sykkelkross utviklet seg til en stor publikumssport.
Sykkelkross passer samtidig svært godt for norske forhold. Det er en morsom og utfordrende sykkelgren hvor vær og føre er en del av opplevelsen – og hvor litt regn og gjørme ofte gjør dagen enda bedre.
