Jotunheimen Rundt

Rapport av Grethe Smith: 

Da var årets store mål gjennomført, Jotunheimen Rundt 2023. For en gjeng, for et lag og for en TUR. 

Det regnet når vi kom og det regnet når vi kjørte hjem. Det regnet ikke på rittdagen(ne). Etter en dag med organisering, pakking, justering, vekkedrag (Marius), litt skruing, spising og enda litt mer spising……. Var det klart for start, først gutta krutt. Alt var satt og bestemmelsene tatt. Det røyk i første bakke og på første matstasjon. For en sterk gjeng, bare å bøye seg i hatten å gratulere. Så var det dieselmotorene sin tur. Vårt motto gjennom hele oppkjøringen, har vært å ta vare på hverandre!! Det gjorde vi med godt humør, omtanke og maaange pauser. Vi kjørte inn i natten i nydelig vær. Over første fjell og en litt kaldere nedkjøring. Herlige sletter m en liten prosent nedover. En rask (alt for lang) stopp i Fagernes. Fornuftig kjøring til Beito, nok en gang alt for lang stopp. Med nytt tørt og varmt tøy. Bar det over Flya i de tidlige morgentimer. Alle med godt mot og sterke kropper. En herlig nedkjøring med påfølgende sletter. Da var livet godt 2-0 til oss og et fjell igjen. Her begynte det å melde seg litt vonter og søvn problemer. Vi tok en rask stopp og Haribo'en kom til sin rett. Etter hvert kom vi til Lom, men ingen bagasje. Så da måtte vi lete på retur bilen og det tok lang tid. Vi fant heldigvis sekkene våre og fikk skiftet. Vi spiste og drakk, men mistet motet ang tid. Så bar det i veg igjen. Nå skulle Sognefjellet bestiges. Mer en noen gang skulle vi få kjenne på lagfølelsen og se vakker bratt natur. Etter langt om lenge nådde vi toppen 3-0 til oss. Så var det å spise de berømte vaflene. De smakte himmelsk, men hvor var bagasjen vår…. borte igjen. Nedover bar det og vi snakker nedover m serpentin svinger. Biler, lastebil, campingbiler, sauer, sykkelister og røde kors. Da slo Pyse Grethe inn. Når bunnen var nådd og vi kunne sykle igjen, ikke bare bremse. Så var det 60 km pluss igjen. Og da skulle det kjøres. Rittets høyeste tempo ble satt. Vonter og div forsvant som dugg for solen, men farten holdt ikke så lenge. Vi fortsatte i et noe lavere tempo. Over siste knekken og ned mot Sogndal. Langs fjorden som føltes veeeldig lang, men plutselig var vi i mål. Stolte spiste vi pølse og medalje fikk vi. Lag bilde rakk vi aldri å ta pga. div. Vi ble klokket inn på 20.? timer og hadde effektiv tid på 18.24! Snakk om lagseier. Takk for en fantastisk tur gutter. Trond Loen blei dessverre syk og kunne ikke være med oss. Takk til Ann Kristin Strøm som var med oss til Lom med godt bidrag. Takk til fotografen vår Asgeir Elvestad